Hvem?
- I prinsippet er sirkelen til for alle foreldrene til barna på en avdeling, pluss en eller flere av de ansatte på avdelingen. Sirkelen markerer at disse hører sammen i et fellesskap.
- Noen tenker at sirkelen kan bli for stor, hvis det er mange barn på avdelingen og man ser for seg at samtlige foreldre kommer. I praksis har frammøtet vært på rundt 50% i prosjektets første semester. Dersom vi framover klarer å få alle foreldrene på en avdeling til å komme, tar vi med glede imot utfordringen med å ha en stor sirkel!
- Noen barnehager har hatt styrer med i sirkelen som ”observatør” og som støtte for den ansatte som leder sirkelen (dette fordi prosjektet er nytt). Erfaringen er at denne ”tause observatøren” ikke forstyrrer foreldrene, men selv kan oppleve sin rolle som ubehagelig (”jeg følte meg dum som satt der og bare lyttet uten å si noe selv”). Ut fra dette kan vi si at det beste ser ut til å være at alle som er i sirkelen har en tydelig, deltakende rolle: som ordstyrer/tilrettelegger eller som foreldre.
Hva?
· En ansatt inviterer foreldrene til et ”foreldretreff” (hvis man ikke ønsker å bruke ordet ”sirkel”) i barnehagen, der de sitter i en sirkel slik at alle kan se hverandre. Det beste er å invitere både skriftlig og muntlig! Flere barnehager har informert om prosjektet på foreldremøtet ved semesterstart. Det at de ansatte har fortalt om erfaringene fra barnesirkler har vært positivt: det viser litt hva sirkler dreier seg om og har gjort det mer forståelig for foreldrene.
· Den ansatte sitter sammen med foreldrene i sirkelen. Man kan sitte på stoler i en åpen ring, eller rundt et bord. Noen serverer bare vann. Noen har kaffe/te, frukt, tente lys osv. men vær obs på faren med for mye kos: en høy ”kosefaktor” kan hindre folk fra å uttale seg om vanskelige ting!
· Noen ansatte har med et bilde av hvert barn, slik at det er lettere å få oversikt over hvem som er foreldre til hvem. Selv om man ikke skal snakke om foreldre og barn som ikke er til stede, er det viktig å nevne dem ved navn, slik at alle vet hvem som hører til i fellesskapet.
· Foreldresirkler brukes til å styrke fellesskapet, sørge for at hver enkelt får anledning til å bli sett og hørt, bidra til økt mestring, trygghet og åpenhet, og skape en trygg ramme/en modell for håndtering av konflikter når disse oppstår.
Hvordan?
· En ansatt leder sirkelen som ordstyrer/tilrettelegger, og spør hver av foreldrene hvordan barna deres har det og om det er noe de ønsker/trenger/har behov for (man kan ta en runde på hvert spørsmål eller begge spørsmål på en runde). Mange sender rundt en ”snakketing” (se neste punkt). De andre foreldrene må gjerne komme med innspill underveis, for eksempel hvis noen ber om konkrete råd.
· Å sende rundt en ”snakketing” kan være til god hjelp (men unngå det hvis du som ansatt synes det er for dumt). Snakketingen understreker hvem som har ordet, virker disiplinerende på de som snakker mye og hjelper stille personer til å snakke. Det kan være godt å ha noe å holde i når man snakker. Snakketingen bør være litt stor, så den synes godt: en ball, en bamse, en stor legokloss osv. Noen ansatte bruker samme snakketing som de bruker med barna. Det blir gjerne litt fleiping rundt snakketingen, og dette kan virke avspennende. Noen bruker ikke snakketing med voksne.
· Noen har erfart at det kan være en god idé å gi ordet først til en forelder som man vet er åpen og frimodig. Dette kan sette en god stemning og bidra til at andre foreldre tør å snakke mer.
· Selv om den ansatte leder sirkelen, er det er et mål at denne skal ha en tilbaketrukket rolle: sirkelen skal være et sted der foreldrene kan se og lytte til hverandre og bekrefte hverandre i fellesskapet. Noen ansatte forteller at de må øve seg på å ”holde munnen lukket”, fordi de er så vant til å være den som skal gi råd og svare på spørsmål. De som klarer det, erfarer at foreldrene da trer mer fram som støtter og rådgivere for hverandre. Å ha en tilbaketrukket rolle betyr likevel ikke å alltid være taus eller usynlig: Mange foreldre fester blikket på den ansatte når de snakker, og den ansatte har en viktig oppgave med å bekrefte det som sies med tilbakemeldingssignaler, blikk osv, og oppmuntre foreldrene til å snakke, komme med innspill osv. Noen ansatte forteller at det har kommet fram ting der de selv har bidratt med faglige innspill. Litt av det er helt ok.
· Taushetsplikten: Mange ansatte har på forhånd uttrykt bekymring for å komme i konflikt med taushetsplikten og sin egen rolle som nøytral. Det er viktig å ha tenkt igjennom, men erfaringene viser at dette så langt ikke har skapt problemer. Dersom det kommer konkrete spørsmål til den ansatte (”hvem leker mitt barn med i barnehagen?”), kan den ansatte gjerne svare hvis det føles riktig!
· Noen ansatte har tatt opp ulike temaer, enten i stedet for å spørre hvordan det går med barna (fordi de ikke ønsker å være så direkte), eller i tillegg. Aktuelle temaer er kosthold, henting/bringing i barnehagen, søvn og leggetider, småbarnsforeldres bekymringer, bursdagsselskaper, vennskap, mobbing osv. Mange opplever at foreldrene selv tar opp disse temaene på egen hånd. Noen ansatte har vært redde for å spørre om hjemmesituasjone (privatlivet), og har presisert at spørsmålet "hvordan har ditt barn det?" gjelder hvordan barnet har det i barnehagen – ikke hjemme. Erfaringene så langt viser imidlertid at dette skillet ikke er viktig for foreldrene. De har gjerne sagt litt om barnehagen først, og så dreier de det inn på hjemmesituasjonen av seg selv.
· Tidsrammen for en foreldresirkel er i 90 minutter. Noen ansatte har på forhånd vært bekymret for at ingen sier noe, eller at de svarer så kort at man er ferdige etter 10 minutter. I praksis har alle foreldresirklene vart i 90 minutter eller mer, fordi foreldrene har bidratt og snakket mye sammen. Noen få foreldre har vært ganske tause, men ingen har reist seg og forlatt sirkelen før den er slutt, og alle har lyttet til hverandre.
· Siden oppmøtet har vært lavt, er det viktig å oppmuntre foreldre som deltar i sirkelen til å invitere foreldre som ikke er der, slik at flere kommer neste gang. De ansatte har hovedansvaret, men foreldrenettverket blir sterkere av at foreldrene får ta del i ansvaret for hverandre.
Når?
· Om ettermiddagen/kvelden, for eksempel fra 1730-1900.
· I barnehagens åpningstid, for eksempel fra 1530-1700, gjerne i tilknytning til et måltid (middag først, så sirkel).
Hvor ofte?
· Vi anbefaler to ganger i semesteret. De fleste har imidlertid bare hatt en foreldresirkel det første semesteret, fordi denne delen av prosjektet har vært opplevd som den tyngste og mest krevende. En barnehage som har hatt to foreldresirkler i høst, valgte å ha den første på slutten av foreldremøtet ved semesterstart, og så en til på kvelden senere på høsten. Siden målet er å skape en rutine for å snakke sammen i sirkel, er det viktig at det ikke går for lang tid mellom hver gang.
Hva med de foreldrene som ikke snakker norsk?
· Ingen barnehager har rapportert at det har vært foreldre i sirkelen som ikke kan noe norsk. En grunn er kanskje at disse foreldrene ikke har kommet? En annen grunn er at barnehagene med høy andel fremmedspråklige har utsatt foreldresirkler fordi de er usikre på hvordan det skal gjennomføres. Hvis man trenger 8 tolker i en sirkel pga 8 ulike morsmål, hvor vellykket blir det da? Vi tenker at språkproblemer er til for å overvinnes, og at det også her gjelder å være åpen og kreativ. Siden målet er at foreldre skal føle seg som en del av et fellesskap, og at alle skal kunne bli sett og hørt, kan man kanskje tenke seg alternative ”sirkler”: invitere barn og foreldre sammen, dele inn i lag på tvers av familier og så konkurrere om å bake de flotteste pepperkakene? Lage et familiekor og synge uten ord? Det finnes mange ulike opplegg fra feltet teambuilding som kan brukes her. Disse oppleggene skiller seg fra de vanlige foreldresammenkomstene, der barnehagen tilbyr et måltid eller noe underholdning og lar foreldrene sosialisere på egenhånd - med det resultat at de fleste foreldre bare snakker med de de kjenner fra før, eller i verste fall blir sittende for seg selv med barna sine.
