Konfliktsirkler = Når det blir krig, bruker vi det vi har øvd på!
· Når man har øvd seg på rutinesirkler, er det lettere å bruke det som metode i spontane konfliktsituasjoner. En voksen kan da gå inn som megler/tilrettelegger og invitere de barna som er i konflikt, pluss eventuelt andre som er berørt, til å snakke i sirkel. Man kan gjøre det der og da, eller kanskje litt senere hvis barna må roe seg ned først. Man spør barna etter tur om hva som er skjedd, hva de tenker og føler om det, og om de har forslag til hva man kan gjøre. Noen bruker en snakketing, andre gjør ikke. Frivillighet er viktig – det nytter ikke med sirkel når barna ikke vil snakke sammen!
· Noen sier de merker at barna har lært seg teknikken fra tørrtreningen i rutinesirkel. I konfliktsituasjoner forteller flere at barna sier: "Nå er det jeg som snakker!" hvis de blir avbrutt. Barna viser at de hadde lært seg å snakke etter tur og lytte til hverandre.
· Noen opplever at metoden fører til at konfliktnivået dempes uten at konflikten nødvendigvis blir ”løst”. Det å samle barna i en sirkel, og gi muligheten for at alle blir sett og hørt, bidrar i seg selv til å lette på trykket. Flere forteller at barna noen ganger kan avbryte sirkelen og fortsette i leken uten en gang å ha kommet fram til en avtale, fordi spenningen har løst seg opp.
· Noen ansatte forteller at arbeidet med sirkler gjør at barna tidligere er i stand til å håndtere konflikter på en god måte sammenliknet med barn på samme alder før arbeidet startet. To jenter som akkurat hadde fylt 2 år, kranglet om en leke begge ville ha. Da de ble bedt om å foreslå løsninger, sa den ene: ”bytte på!”
· De voksne forteller at barna opplever en større grad av ansvar overfor avtaler de har vært med på å få fram selv, og at de i større grad forplikter seg selv og hverandre til å overholde avtalene. De voksne blir også i større grad enn før i stand til å "se" barna som kompetente når det gjelder å komme med forslag til løsninger på konflikter.
